Finnemarka nord for Drammen fikk navnet etter den finske innvandringen rundt 1650. Dette er det vestligste området i Norge hvor finnene etablerte seg med svedjebruk som karakteristisk jordbruk. Etter ca. 200 år var det nesten ingen skogfinner igjen i området. De hadde enten flyttet videre eller var integrert i lokalsamfunnet. Min farmor Agnes Sofie Hansdatter Gjøslien, f. 8. feb 1896, ble født på en husmannsplass i Finnemarka. Da hun skulle ut i arbeid, bosatte hun seg på Geithus, et tettsted som vokste fram ved slutten av 1800-tallet. Dette ble mitt feriested og en viktig del av min barndom.
Geithus ligger vest for Oslo, ved Drammenselva og nær Tyrifjorden.
Kilde: kartiskolen.no bearbeidet av Knut Kringstad
Geithus – 1000 nye innbyggere på 35 år
Geithus ligger i Modum kommune, ikke langt fra Vikersund med det kjente hoppmiljøet. De store hoppbakkene var ikke bygd i min barndom, men det eksisterte allerede et aktivt hoppmiljø der. Geithus ligger ved Drammenselva, som kommer fra Tyrifjorden og til slutt renner ut i en arm av Oslofjorden.
I en artikkel i Gamle Modum, tidsskriftet for Modum historielag, finner jeg denne beskrivelsen av utviklingen på Geithus, som hadde en vekst på nesten tusen innbyggere i løpet av 35 år.
«Om vi regner at Geithus går fra noe utafor Vassbånn og til et stykke innpå Kjemperudmyra, bodde det i 1865 ca. 330 sjeler i Geithus. I 1900 bodde det ca. 1300. Forklaringen er at i 1876 kom papirfabrikken «Drammensælva» i gang. I 1890-åra kom «Katfos» og «Armatur’n».»
Drammensvassdraget var viktigste transportvei for tømmer fra skogsområdene i omegnen, og det ble etablert flere sagbruk og store fabrikker som drev treforedling, bl.a. papirproduksjon. Tømmerstokkene ble transportert på elva under vårflommen, og når de kom fram, ble de samlet i store klynger og deretter fordelt inn til fabrikkene.
Tømmerfløting i Bergsjø, maleri av lokal kunstner Øiv. Snâll-Carlsen.
Maleriet henger nå på hytta på Leka. Foto: Silje Drege Løfsnæs.
I Sverige var utviklingen innen treforedlingsindustrien kommet mye lengre enn i Norge. Det var derfor naturlig for fabrikkene i Norge å ansette kvalifisert svensk arbeidskraft som samtidig kunne lære opp norske arbeidere.
En av de svenske innflytterne var min oldemor Anna Josefine Karlsdotter,
f. 3. sept 1859, som kom fra Mölndal utenfor Göteborg. Hun kom flyttende til Geithus sammen med mange andre fra samme område, bl.a. sin nære venninne Johanna Louise Alsterquist. De holdt sammen gjennom hele livet. Faktisk døde de med så få dagers mellomrom at de ble begravet på samme dag. Begge kom til Norge rundt 1880.
Drammenselvens Papirfabrikker var etablert rundt 1870-80, og ga opphav til et betydelig antall arbeidsplasser. Etter første verdenskrig og dårlige økonomiske resultater, valgte ledelsen å selge fabrikken til Union Co. i 1915. Papirfabrikkene i dette området sysselsatte folk både direkte og indirekte i mange år etter dette. Union-konsernet ble en del av Norske Skog i 1998. Spesialpapiret som ble produsert på «Drammensælva» var ikke et satsingsområde for Norske Skog, og i 2006 ble derfor bedriften nedlagt for godt. I dag er det ingen arbeidsplasser i papirindustrien på Geithus, men det finnes en rekke mindre bedrifter innen elektroteknikk og annen småindustri.